Et aksjeselskap kan dele ut verdiene de tjener inn på ulike måter. En vanlig måte å gjøre dette på, er ved å dele ut utbytte til aksjonærene. Når et aksjeselskap gjør dette, skilles det mellom tre ulike former for utbytte. Ordinært utbytte, tilleggsutbytte, ekstraordinært utbytte.
Som selskap er det viktig å utdele utbyttet fra virksomheten på riktig måte. Med et ryddig årsregnskap og med en god oversikt over økonomien, blir det enklere å dele ut utbytte på en måte som gagner både de enkelte aksjonærene og selskapet som helhet.
Utbytte vil være skattepliktig inntekt for aksjonærene. Det kan derfor være lurt å undersøke om muligheten for utbetaling av innbetalt kapital, istedenfor utbytte.
Med hjelp fra revisor finner vi i fellesskap den mest gunstige måten å utbetale utbytte til aksjonærene.
Revisorkollegiet hjelper deg med utbytte, og kan tilby rådgiving rundt fordeling av verdier i ditt selskap. Kontakt oss i dag!
Når selskapet på ordinære generalforsamling gjennomgår og vedtar årsregnskapet, vil de også avgjøre hva som skal gjøres med årets overskudd og frie egenkapital. De bestemmer hvordan disse verdiene skal disponeres, og hvis de på ordinær generalforsamling beslutter å avsette utbytte til aksjonærene, kalles dette ordinært utbytte.
Hvis det er ønskelig å beslutte utbytte etter at den ordinære generalforsamlingen er avholdt, kan det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling. Basert på det siste avlagte årsregnskapet kan generalforsamlingen dele ut det som da kalles et tilleggsutbytte. Dette forutsetter at selskapets siste avlagte årsregnskap har fri egenkapital og likviditet til utdeling. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å vedta tilleggsutbytte. Da er det viktig at denne fullmakten er registrert i foretaksregisteret før tilleggsutbytte vedtas.
I tillegg til eller i stedet for et ordinært utbytte eller tilleggsutbytte med grunnlag i årsregnskapet, er det også mulig å vedta et ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse. Dette kan være aktuelt når et selskap går med overskudd, og aksjonærene ikke ønsker å vente til neste årsregnskap er ferdig før utbetaling av utbytte.
Når et selskap skal dele ut utbytte, settes det begrensninger på størrelsen av utbytte basert på reglene i aksjeloven. Siden det er selskapets egenkapital som skal fordeles, er det viktig at det skjer på en hensiktsmessig og forsvarlig måte.
Utbyttet kan kun deles ut hvis selskapet fortsatt har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Hva som er forsvarlig vil variere fra selskap til selskap, og kan også påvirkes av hvilken bransje selskapet tilhører. Spørsmålet om det er forsvarlig eller ikke må derfor baseres på det enkelte selskapets spesifikke behov for kapital og likviditet. Ved utdeling av ordinært utbytte eller tilleggsutbytte må det også tas hensyn til negativ resultatutvikling etter balansedagen for sist avlagte årsregnskap.
SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon elle erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter.
Statsbudsjettet for 2025 ble fremlagt den 7. oktober 2024 med relativt få endringer på skatte- og avgiftssiden. Men, noen endringer er det og det kan dere lese om i dette nyhetsbrevet.
Registeret over reelle rettighetshavere åpnet tirsdag 1 oktober. Formålet med registeret er å gi oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der.